|
Dette er hjemmesiden til Øystein Herland. Her vil du finne mine betraktninger om samferdsel,trafikk, miljø, teknologi, politikk og også andre små klipp om hva som opptar meg både i jobb og fritid.
Arkiv
---------------------------------------------------------------------------------
Mørke skyer over Beijing?
Publisert første gang 12. mars 2008
Ved vårt første gjensyn med Beijing på 20 år er det vanskelig å danne seg et bilde av forandringene som har funnet sted. Ikke fordi hukommelsen svikter oss, men fordi en grå tung og ugjennomtrengelig forurensning ligger tungt over hustakene og gjør det vanskelig å skille mellom gamle og nye bygninger.
Dette må være Los Angeles og Londons smogg til sammen et titalls ganger. Vi grøsser når det går opp for oss hva det er vi er vitne til. Skremmende er det også at de vi ser, eller kanskje vi skulle si, ikke ser, vanskelig kan formidles gjennom TV kameraer og bilder, men må oppleves, for at det triste bilde virkelig kan tase inn.
Det er lørdag morgen og kaldt, kanskje noe på grunn av årstiden, men aller mest på grunn av det som snart går opp for oss, forurensningen er så tett at en mild vårsol ikke helt klarer å trenge gjennom, selv på en klar dag. Som et diffust lys ser vi solen bak det tunge grå luftlaget, så tett at det heller ikke er noe varme i de fattige strålene som slipper gjennom disen.
På vår vandring denne lørdag morgen, gjør vi oss en annen refleksjon. De endeløse rekkene med sykler som vi husker fra vårt seneste tur til Beijing er borte fra gatebildet. Noe av årsaken er naturligvis at det er tidlig vår i Beijing og antallet sykler i gatebildet øker i takt med temperaturen. Imidlertid er den viktigste årsaken til manglende sykler i by bildet forårsaket av en nesten uvirkelig økning i antall biler. Dessuten er mye av morgenens rushtrafikk håndtert av nylig opprettede kollektiv kommunikasjon som i stor del består av busstrafikk med så lave billettpriser at kineserne ikke ser den økonomiske gevinsten i å bruke egen sykkel på jobb.
I en by med 17 millioner innbyggere til og fra jobb hver morgen blir det mye bil og busstrafikk, selv om det faktisk finnes metro i Beijing og ytterligere utbygging pågår.
Om snaue 6 måneder er det Olympiske leker i Beijing. Det virker nesten utrolig at det under disse luftforholdene skal gjøres idrettsprestasjoner på høyt nivå. Hjemmefra hører vi at utøvere allerede har annonsert at de ikke drar til Beijing for å konkurrere under de gjeldende forhold.
Denne uken avholder det Kinesiske Kommunistpartiet sin års konferanse i Beijing. Mer enn 10.000 delegater fra hele Kina, har tatt turen til Beijing for å delta i konferansen som går over de neste ti dager. På dagsorden står naturlig nok både innenriks og utenrikspolitiske saker, av største betydning både for kineserne, men også oss som er bosatt i andre verdensdeler.
På onsdagens pressekonferanse med Partisekretæren i Kommunistpartiet er hele det internasjonale pressekorpset tilstede. Pressekonferansen som varer i over to timer, er som de fleste kinesiske pressekonferanser, velorganisert og sivilisert, og hvor Partisekretæren avgjør når spørsmålet er tilstrekkelig utdebattert, på den sedvanlige arrogante og noe bryske kinesiske måte. Vel å merke seg er imidlertid forskjellen på spørsmålene fra den asiatiske og den vestlige presse. De fleste spørsmål fra de asiatiske journalister har fokus på forholdet til Japan, til Russlands nyvalgte president og til oljevirksomhet i Sørkina havet, blant annet.
Den vestlige presse har fokus på terror risiko og miljø. Det er derfor både bekymringsfullt og desillusjonerende når Partisekretæren på spørsmål om terror, terror risiko og sikkerhet, avviser den amerikanske journalisten med et arrogant svar om ar Kina er et av de sikreste landene i verden. Skulle han imidlertid trekke Partisekretærens svar det minste i tvil, anbefales han nokså arrogant å kontakte enhver ambassadør i Beijing, med spørsmål om de på noen som helst måte føler seg uttrygg under kinesiske myndigheters oppvartning.
Ytterligere en amerikansk journalist våger seg frempå med spørsmål om Partisekretærens syn på at noen topp idrettsutøvere har trukket seg fra deltagelse i sommerens O L på grunn av forurensningen i Beijing. På samme bryske måte avfeies spørsmålet med at det tidligere har vært satt verdensrekorder innen friidrett i Beijing. Prestasjoner som utøverne ikke har maktet å prestere på andre verdens arenaer. Når dette er mulig, inviterer han alle idrettsutøvere til Beijing for å sette nye verdensrekorder under sommerens O L, og diskonterer dermed arrogant med at luftkvaliteten ikke kan være så dårlig når alt kommer til alt. Avslutningsvis legger Partisekretæren til at kinesiske myndigheter tar forurensningsproblemene på alvor og har satt i gang tiltak som dag for dag gjør problemet mindre og mindre.
Partisekretæren i de kinesiske kommunistpartiet får ha oss unnskyldt at vi ikke merket dette under vår uke i Beijing, men derimot syntes at den tunge illeluktende grå tåken bare sank lengre og lengre ned over de nylig reiste høybyggene i Beijing og at vi gangske så bekymret bega oss til flyplassen med tanke på verdens globale klimautfordringer, og hva veikartet fra Bali egentlig vil bety med hensyn til å finne de riktige veiene for 1,3 milliarder av verdens befolkning.
Med et lite snev av dårlig samvittighet satte vi oss om bord i SK 996 fra Beijing til København med tanke på vårt bidrag til det globale miljøet, Imidlertid følte vi oss litt bedre til mote da vi noen timer seinere i klart vær fløy over Sibir og konstaterte at det både fortsatt er snø i Sibir og at det fortsatt er vann i elvene, men det, det får bli en annen historie…
Mandag morgen over sentrum av Beijing
Ei heller de neste dager slapp solen gjennom den tunge forurensningen som hang nedover høyhusende i Beijing
På vår utflukt til den kinesiske mur var håpet vårt at høydeforskjellen mellom Beijing og muren skulle føre til bedre luft. Dessverre ble vår utsikt også her begrenset av en tung forurenset dis som hang ned over området.
|
